Faraohund


I Norge kjenner vi rasen som faraohund. Den regnes av mange for å være verdens eldste tamhundrase.

Rasen regnes som Maltas nasjonalhund, og fordi rasen ble isolert der har typen blitt svært godt bevart.
Navnet "Kelb tal-Fenek" betyr rett og slett "hund som jakter kanin". Rasen bruker både syn, lukt og hørsel aktivt i sin jaktform.
Den skal være en energisk jeger, først og fremst på hare og kanin, men den jakter også annet og større vilt om anledningen byr seg.
Den jakter best i flokk.

 

På 1920-tallet ble rasen importert til England, men først omkring 1970 ble den anerkjent av den engelske kennel klubben. Den har siden spredt seg til store deler verden. I dag finnes det omkring 3-4000 av disse hundene rundt om i verden, men på Malta, i dens naturlige miljø, har rasen vært på retur.

Faraohunden er en elegant og hengiven familiehund som har mange fellestrekk med myndene. Den er kvikk og rask, og galopp er dens naturlige bevegelsesform. Den er middels stor og har et edelt utseende med tørre, rene linjer. Den er elegant, men likevel kraftig og svært muskuløs. Rasen regnes som flink med egne barn, men noe reservert ovenfor fremmede. Den passer trolig best for de som har litt erfaring med hund fra før.


                      

 

Standar


Hode: skallen lengere enn bred. Sett ovenfra oval. Snutepartiet anelse kortere enn skallen eller like lang.
Svakt markert stopp. Flate kinn. Leppene tørre fine, dekker såvidt tennene. Nesebrusken ganske stor,
fargen skal harmonere med pelsfargen. Saksebitt.

Hode: langt og tørt med ubetydelig stopp, stumpt kileformet. Nesebrusken alltid kjøttfarget.

Øyne: ovale, ravfarget og med våkent uttrykk.

Ører: middels høyt ansatt, brede ved ansatsen, bevegelige, tynne og store. Bæres oppstående når
hunden er oppmerksom.

Bitt: saksebitt.

Hals: lang, smal, tørr og muskuløs.

Kropp: smidig med nesten rett rygglinje, en tanke hellende kryss. Dypt bryst, moderat opptrukket buklinje.

Ben: lange, godt tilbakelagte skuldre, rette forben, sterke mellomhender. Bakbeina parallelle, 
muskuløse og moderat vinklet.

Poter: sterke, godt hvelvet med tykke tredeputer.

Hale: middels høyt ansatt, tykk ved roten og avsmalnende (som en pisk). Rekker til haseleddet.
Bæres høyt under bevegelse.

Bevegelser: frie, flytende og jordvinnende med høyt båret hode.

Pels: kort og glinsende, varierer fra kort og tilliggende til forholdsvis strihåret.

Farge: rødbrun eller mørk rødbrun med hvite tegninger (Hvit haletipp og hvit stjerneflekk på
brystet er meget ønskelig. Hvitt på tærne og et smalt, hvitt bliss på hodet kan også tillates).

Skulderhøyde: idealhøyde for hannhund 56 cm (56-63), tispe 53 cm (53-61 cm).


       


   Tilbake